1977 var et år som vil bli husket i Bodø/Glimts historie, et år der lidenskapen, entusiasmen og drømmen om opprykk ble til virkelighet. Klubben, som på den tiden konkurrerte i 2. divisjon, hadde et ungt lag som var fast bestemt på å vise hva de var laget av. Under ledelse av trener Knut Torbjørn Eggen, en legendarisk figur i norsk fotball, begynte Glimt å samle poeng og bygge momentum i løpet av sesongen.

En av de mest minneverdige kampene kom i juni, da Bodø/Glimt møtte rivalene i Tromsø. Denne kampen, som ble spilt foran et entusiastisk hjemmepublikum, ble en test av styrke og vilje. Glimt klarte å dra i land seieren, og dette ga laget et kjempelyft i jakten på opprykk. Spillerne, ledet av storscoreren Jørn Andersen, viste en imponerende evne til å score mål, noe som gjorde dem til en fryktet motstander.

Etter hvert som sesongen skred frem, ble presset større. Takket være en solid defensiv, kombinert med en eksplosiv angrepslinje, klarte Bodø/Glimt å holde seg i tetstriden. Hver kamp ble en skjebnesvanger affære, og fansen i Bodø støttet laget sitt med en urokkelig tro. Det var som om hele byen sto bak laget, og stadion ble fylt med en elektrisk atmosfære hver gang de spilte.

Da sesongen nærmet seg slutten, var det fortsatt usikkerhet om opprykket ville bli en realitet. Bodø/Glimt måtte vinne sin siste kamp for å sikre seg en plass i 1. divisjon. Det ble en nervepirrende affære, men Glimt leverte et strålende spill og sikret seg seieren. Jubelen som brøt ut etter kampen var en bekreftelse på hvor mye dette opprykket betydde for klubben og byen.

Opprykket i 1977 var mer enn bare en sportslig prestasjon; det var en bekreftelse på klubbens evne til å overvinne utfordringer og bygde et fundament for suksess i årene som fulgte. Bodø/Glimt ble etablert som en kraft i norsk fotball, og denne sesongen vil alltid bli husket som en av de mest betydningsfulle i klubbens lange og stolte historie.